SIDSEL VALUM (tekst)

sidsel@lomedia.no

Yrkesfaglig fordypning er det viktigste faget på yrkesfag, sier Anne Trine Eia og Ida Kristine Larsen.

De er faglærere på salg, service og reiseliv ved Dahlske videregående skole i Grimstad. Begge er medlemmer av Skolenes landsforbund (SL).

BRENNER FOR YFF: – Det er det viktigste faget på yrkesfag, sier faglærerne på salg, service og reiseliv ved Dahlske videregående skole i Grimstad, Anne Trine Eia (til vesnstre) og Ida Kristine Larsen.

Olav Svaland

I YFF-faget har elevene praksis i arbeidslivet og får sin første opplæring i ulike yrker. For mange er det også første skritt på veien til en lærekontrakt.

Eia og Larsen mener at YFF-faget er helt sentralt for å hjelpe flere elever til å lykkes i læretiden etter Vg2 og gjennomføre med bestått fagbrev.

– Vi kan ikke forberede unge på arbeidslivet inne i et klasserom, sier Anne Trine Eia.

Store variasjoner mellom skoler

I Yrkesfaglig fordypning (YFF) skal elevene få mulighet til å prøve seg i et eller flere fag de kan møte når de skal ut i lære. Elevene skal få prøve oppgaver og arbeidsmåter som er typiske for yrkene de kan velge i sin utdanning.

Men hvordan dette faget organiseres, varierer veldig. Det kan være ulikt både mellom skoler, utdanningsprogram og innad på samme skole.

Det er dokumentert i flere undersøkelser som har evaluert YFF-faget siden innføringen i 2006.

Og det gjelder fortsatt, viser en ny undersøkelse gjort av Institutt for yrkesfaglærerutdanning på Oslo Met.

LYKKES: Janne Rønning fikk fast jobb i vann- og avløpsavdelingen i Ullensvang kommune, etter å ha vært ­lærling der.

Werner Juvik

Noen av de viktigste funnene i undersøkelsen:

Noen skoler tilbyr sammenhengende ­praksisuker, mens andre tilbyr enkeltdager – noe som ikke alltid gir tilstrekkelig innblikk i arbeidslivet.

Det er stor variasjon i om YFF gjennom­føres i skolen eller i arbeidslivet, og hvor tett samarbeidet er mellom skole og arbeidslivet.

Det finnes ikke felles retningslinjer, noe som fører til fragmentert organisering av YFF-faget og ulik kvalitet i opplæringen.

At variasjonen er så stor, påvirker kvaliteten på elevenes læring, mener lærere som har svart på undersøkelsen.

Undersøkelsen er gjort blant 174 yrkesfag­lærere i fire ulike utdanningsprogram: frisør, blomster, interiør og industridesign, helse- og oppvekstfag, håndverk, design og produktutvikling og restaurant og matfag.

Lærerne svarer at organisering av YFF ofte er tilfeldig og avhengig av ildsjeler og enkelte læreres individuelle tilnærming, skriver forskerne.

«Det krever enormt med tidsressurser hos den/de lærerne som må skaffe praksisplasser. Dette er tid som gjøres utenom undervisningstid og går på bekostningen av før- og etterarbeid til annen undervisning», mener en av lærerne i undersøkelsen.

Forskerne mener det legger en ekstra byrde på kontaktlærere som ofte står alene med ansvaret for å organisere praksis og oppfølging. Ifølge rapporten ønsker derfor mange av deltakerne i undersøkelsen mer kollegialt samarbeid og deling av erfaringer.

Læreres ønsker om endringer i YFF-faget

Lærerne som har deltatt i undersøkelsen, har en rekke ønsker om forbedringer i organiseringen av YFF-faget.

De ønsker økt mulighet for at elevene skal få praksis i arbeidslivet.

Lærerne ønsker ressurser til å følge opp elevene i tråd med antall timer elevene skal ha i faget.

Mer av tida til elevene i YFF skal brukes ute i bedrift – og helst i sammenhengende perioder.

Bedre samarbeid med bedrifter, inkludert opplæringskontor, og økonomisk støtte til bedrifter som tar imot elever

«Flere påpeker at lærerne trenger tilstrekkelige ressurser og støtte til oppfølging i praksis, inkludert det å kunne observere elever i yrkesrelevante jobbkontekster», skriver forskerne.

Lærere i undersøkelsen etterlyser også et administrativt system for å skaffe praksisplasser. De ønsker faste maler og oppgaver, slik at ­praksisen blir mer ensartet på tvers av utdanningsprogram og skoler – og for å gjøre det enklere for bedriftene å veilede elevene.

Den Dahlske YFF-modellen

I likhet med mange andre lærere savnet Anne Trine Eia og Ida Kristine Larsen hjelpemidler til hvordan undervisningen og samarbeidet med arbeidsplassene skulle legges opp i YFF-faget. Det ville de gjøre noe med.

I samarbeid med Senter for yrkesfag og opplæring i arbeidslivet ved Universitetet i Agder har de utviklet det de kaller den Dahlske YFF-modellen.

Det begynte med at de ønsket å prøve ut temaoppgaver, etter innspill fra bedrifter som tar imot YFF-elever. Det er oppgaver elever har med seg på arbeidsplassen for å dokumentere gjennom tekst og bilder hvordan de løser ulike arbeidsoppgaver.

Etterpå legger de dem fram i klasserommet, og de danner grunnlag for underveisvurderinger.

Forslag til andre lærere

I dag har de to lærerne laget cirka 40 temaoppgaver som de har testet ut over tid, samt flere dokumenter og skjemaer som lærere kan bruke i faget. Og alt har de delt åpent på YouTube.

– Det er ikke en endelig fasitløsning og vi blir aldri helt ferdig. Men vi har laget noen forslag som andre faglærere kan justere litt i stedet for å starte på bar bakke, sier Eia.

På Dahlske videregående skole er den Dahlske YFF-modellen i dag lokal læreplan i salg, service og reiseliv og den brukes som mal i undervisningen av alle faglærerne i YFF-faget. Forskriften om YFF-faget til opplæringsloven sier at skoleeier skal sørge for lokale læreplaner, men det er det er noe som ifølge Eia og Larsen mangler i mange fylkeskommuner.

De siste to–tre årene har de to lærerne også besøkt mange videregående skoler omkring i landet og presentert den Dahlske YFF-modellen. De har blant annet delt den med yrkesfaglærere i Nordland og Trøndelag og med lærere i elektrofag i Rogaland.

– Hovedfaget på yrkesfag

– YFF-faget er kjernen av det elever skal lære på yrkesfag. Jeg ser det som hovedfaget som vi putter de andre fagene inn i, sier Magne Solbrække, lærer ved Glemmen videregående skole i Fredrikstad.

I høst begynte han på deltidsstudium i yrkesfaglig fordypning for yrkesfagslærere ved Universitetet i Agder.

Her er faglærerne Anne Trine Eia og Ida Kristine Larsen faste gjesteforelesere og forteller om den Dahlske YFF-modellen.

– Jeg prøver nå å transformere den Dahlske modellen til mitt fag, og jeg deler den med mine kolleger på skolen, forteller Solbrække.

Han har selv fagbrev som barne- og ungdomsarbeider og er faglærer på Vg1 i avdelingen for helse og oppvekst.

– Det er kjempespennende å sitte på skolebenken og høre hvordan lærere på Vestlandet innenfor fiskeoppdrett eller på fiskebåt løser problemene, sier Solbrække.