iskolen@lomedia.no
Heidrun Sølna Øverby strammer hårknuten i nakken og retter på det lange, svarte skjørtet. Hun gjør seg klar til å gå inn i rollen som «frøken Heiberg».
HARD STRAFF: «Anna» har ikke gjort leksene fordi hun måtte passe småsøsken. Frøken Heiberg gir beskjed om at hun må sitte igjen, få straffelekse og brev med hjem.
Kari Kløvstad
I velkomstrommet ligger det stripete kjoleforklær til jentene og busseruller til guttene, pluss lapper med fornavn. Snart kommer elevene fra 5C på Bøler skole og skal være med på en tidsreise tilbake til en skolehverdag i 1910.
Håndarbeid: En jenteklasse er i gang med syarbeid ved Møllergatens skole i 1933.
Oslo Byarkiv
Oslo skolemuseum ble etablert i 2000. Det er en del av Utdanningsetaten i Oslo kommune, og holder til i et hus fra 1861 på Møllergata skole. Dette var den opprinnelige overlærerboligen der også pedellen, eller vaktmesteren, med familie bodde. Hele skoleanlegget er fredet.
Den største målgruppen for skolemuseet er elevene på femtetrinnet i Oslo. Når en klasse kommer på besøk, er det satt av en og en halv time til å gjennomføre et rollespill. Som frøken Heiberg skal dramapedagog Heidrun Sølna Øverby ta med elevene tilbake til skolehverdagen i 1910. Denne læreren var en virkelig person, som arbeidet på skole på den tiden.
– Vi har funnet lånekortet hennes fra biblioteket, og hun var belest og nysgjerrig, og også en av de få frøknene som fortsatte i jobb etter at hun giftet seg og fikk barn, forteller dramapedagogen.
ORIGINALEN OG KOPIEN: Heidrun Sølna Øverby i rollen som frøken Heiberg foran et bilde fra 1910 av den virkelige læreren.
Kari Kløvstad
Det var rundt 2000 elever på Møllergata skole på den tiden, og langt fra plass til alle på en gang. Halvdelen gikk derfor på skolen fra morgenen, mens resten gikk på ettermiddagen.
HØYTLESiNG: «Frida» må lese høyt fra «En glad gutt» av Bjørnson, og selv om det ikke går så flytende, får hun ros av frøken.
Kari Kløvstad
Må spille på lag
Elevene fra Bøler har forberedt seg. Jentene og guttene er blitt kalt opp etter virkelige elever på denne tida, og vet litt om sin rolle. De har øvd på å synge salmen «Alltid freidig» og har hatt Bjørnsons «En glad gutt» i leselekse. Fem elever har også fått en egen oppgave.
Heidrun Sølna Øverby aner ikke hva hun har i vente.
– Hva er knepet for at det skal bli bra?
– Å gjøre det interessant og vekke nysgjerrigheten slik at det blir mulig å skape en illusjon og spille på lag.
– Hva er fordelen med å være med på et slikt rollespill?
– Elevene får med hele kroppen i læreprosessen, og det fungerer mye bedre enn om de bare skulle høre om hvordan det var i 1910, sier Heidrun.
Hun elsker det hun kan tillate seg i en rolle, og lurer på hvor streng hun kan være, uten å gå for langt.
I STILLING: Rette i ryggen, med hendene på pulten, gjentar elevene etter frøken.
Kari Kløvstad
Øver på rett rygg og lang hals
– Å, vi skal få egne kostymer!
Nærmere 30 elever finner plassene sine i det lille rommet som er satt av til forberedelser. I 1910 var det delt opp i en pikeskole og en gutteskole, men nå skal alle være samlet.
– Guttene var viktigst, så de hadde mer regning og skriving, for de skulle ut og tjene penger. Jentene hadde mer husstell og måtte lære seg å reparere klær, for de skulle kunne å ta vare på et hjem, forklarer Heidrun Sølna Øverby, før hun starter drillingen til den ordentlige skoletimen.
– Dere må sitte i stilling. Det vil si at dere er rette i ryggen med lang hals og legger begge hendene foran dere på pulten. Før i tiden kunne det være dårlig med vann, og det ble sjekket at elevene hadde vasket seg og hendene var rene. Blikket går enten framover eller ned. Aldri til siden.
– Er det sånn at noen kan komme i skammekroken eller bli slått med spanskrør?
Til det første nikker Heidrun ja, det siste trenger ingen å frykte.
– Det var lov å slå i 1910, men det måtte være en grunn. Eleven ble tatt med til overlæreren, slagene fra ham ble ført ned i en protokoll og det skulle alltid være et vitne. Det var lov å slå på hånda, ryggen og rumpa, men det var mer vanlig å måtte sitte igjen eller møte opp grytidlig om morgenen for å koste skolegården, hvis noen hadde vært rampete eller ikke hadde gjort lekser.
RETT I RYGGEN: «Albert» må ikke finne på noe tull når han leser.
Kari Kløvstad
Vanlig å gjøre forskjell
– God morgen, elever!
Frøken Heiberg har en klar, spiss stemme, helt forskjellig fra Heidruns, og blikket er skarpt.
– Dere har ikke glemt at pikene neier og guttene bukker?
Et stort, rødt eple blir lagt på kanten av det gamle kateteret.
– Er det fra deres far, Frida?
Frøkens stemme mykner, og hun blir tydelig begeistret. Verre er det med gutten som har hatt på lue inne og blir sendt rett i skammekroken.
Skoledagen starter med salmesang, og så står flere fag på timeplanen. Teksten fra «En glad gutt» leses i kor, mens frøken kontant klapper takten. Ikke alle er like godt forberedt.
Dette kommer fram når «Anna» blir kalt opp til kateteret for å lese høyt. Ordene setter seg fast, og det går i rykk og napp.
– Har du ikke gjort leksene?
Jenta ser fortvilet ut og rister på holdet.
– Jeg måtte passe småsøsknene mens mamma og pappa var på arbeid.
Frøken forstår situasjonen, men liker det ikke. Det blir gjensitting, ekstralekse og brev med hjem.
Stillesittingen avbrytes og det er kroppsgymnastikk ved pulten. For som frøken uttrykker det:
– De vil ha sterke, staute gutter og søte, yndige piker.
Under skrivingen på elevenes tavler må griffelen holdes i høyre hånd. Og frøken demonstrerer en A. «Krøll, oppstrek, nedstrek, oppstrek, krok».
Guttene roses for innsatsen, før det henges på:
– Dere er gode også, jenter. Spesielt Frida. Du er flinkest.
På enden av kateteret ligger eplet fra Frida og skinner.
MED FRA FAR: «Frida» har med et deilig eple til frøken.
Kari Kløvstad
Ut av rollene
Etter denne skoletimen blir alle samlet for å gå ut av rollene sammen, og frøken Heiberg blir Heidrun igjen.
– Gøy, lød det i kor.
Mange var blitt overrasket da «Anna» måtte opp til kateteret og Frida fikk ros, selv om hun ikke var så flink. De fem som hadde fått egne roller hadde holdt godt på hemmeligheten.
– Det var ikke så uvanlig at elevene hadde med gave til læreren, og dette kunne også bli notert i en bok, og de ble behandlet som flinke, sier dramapedagogen.
En gutt i rollespillet hadde ikke møtt opp. Skoene hans var hos skomakeren, og han kunne ikke gå på skolen i sokkelesten.
– Ville dere ha gått på skolen i dag eller 1910? spør Heidrun Sølna Øverby til slutt.
Over halvdelen vil gjerne tilbake i tid, og det er et flertall av jenter.
– Da hadde vi sluppet at guttene bråker så mye, lyder kommentaren.
Klassekontaktene Trude Bolstad Pihl og Anbjør Mattisgard har fulgt med på det hele.
– Det er fint at elevene får et innblikk i hvordan det var i gamle dager. De syntes det var gøy å få utdelt roller og så synes de det er morsomt med strenge regler, så de var veldig giret før de skulle hit. Ekstra moro var det at de som hadde fått utdelt egne roller klarte å holde det hemmelig.
