JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Nå har SL fått ny politisk kurs

Nå har SL fått ny politisk kurs

LANDSMØTET: Her er landsmøtet samlet i Sarpsborg med 190 delegater, observatører og gjester. Det var 104 stemmeberettigede.

LANDSMØTET: Her er landsmøtet samlet i Sarpsborg med 190 delegater, observatører og gjester. Det var 104 stemmeberettigede.

Sidsel Valum

Landsmøtet til Skolenes landsforbund (SL) i Sarpsborg vedtok hva forbundet skal jobbe for de neste fire åra.
Samepolitikk og en grønnere kurs peker seg særlig ut.

Koronapandemien var årsak til at landsmøtet til Skolenes landsforbund (SL) i år ble delt opp og ikke ble avholdt som en fysisk samling i april. Den var også årsak til at to inviterte gjester fra lærerorganisasjonen FSLI i Romania i siste øyeblikk ble forhindret fra å komme.

Landsmøtedeltakerne som var samlet i Sarpsborg fikk utdelt hurtigtester og måtte vise til negative koronatester før de fikk komme inn i landsmøtesalen ved åpningen av landsmøtet onsdag 10. november. Der startet arbeidet med å behandle 134 saker som omhandler tariffpolitikk, utdanningspolitikk og andre saker.

– At landets største fylke har en fylkesordfører som er medlem av Skolenes landsforbund er ikke så verst, sa fylkesordfører Roger Ryberg (Ap) i Viken fylke, som ønsket deltakerne velkommen ved åpning av landsmøtet. Ryberg erklærte at hans hjerte banker for SL, samtidig som han var påpasselig med at han ikke ville blande seg inn i de politiske sakene som skulle behandles av landsmøtet.

FORBUNDSLEDEREN: – Vi er et forbund i vekst og vi har plass til mange flere – sa forbundsleder Mette Johnsen Walker.

FORBUNDSLEDEREN: – Vi er et forbund i vekst og vi har plass til mange flere – sa forbundsleder Mette Johnsen Walker.

Sidsel Valum

Forbund i vekst

Blant innbudte gjester var LO-sekretær Julie Lødrup som holdt appell fra LO og Mette Nord, forbundsleder i Fagforbundet og leder av LO Kommune, som innledet til debatt om tariffpolitikk.

– Det ligger mange gode forslag til vedtak her, sa forbundsleder Mette Johnsen Walker i sin appell til landsmøtet ved åpningen.

– Det viser et enormt engasjement fra delegasjonene, foreningene og klubbene, sa hun.

– Vi er et forbund i vekst og vi har plass til mange flere – sa forbundslederen.

Hun viste til at det er lang tradisjon i LO for å satse på skole og utdanning og refererte til vedtak fra LO-kongressen i 1953:

«Skolen er den viktigste fellesarenaen vi har i Norge og skal ruste elevene til møte med et mangfoldig samfunns- og arbeidsliv og bidra til å redusere sosiale ulikheter.»

– Det viser at vi er en del av LO. LO er med oss i mange saker og vi har et godt samarbeid innad i LO, sa Mette Johnsen Walker.

Livlig debatt om navn

– Onsdag tok jeg tog fra Oslo S til Sarpsborg og reiste med Vy. Det var store ramaskrik da NSB endret navn. Jeg forstår godt at det er mye skepsis, sa Joakim Haugen fra foreningen SL Vestland grunnskole da han begrunnet forslaget fra sin forening om at Skolenes landsforbund skal skifte navn til Skole- og lærerforbundet.

– Vi i SL Vestland grunnskole ønsker et navn som sier noe om hva vi faktisk holder på med og at vi er et forbund for folk som jobber i skolen. SL blir mistolket som en arbeidsgiverorganisasjon. Et tydelig navn er en viktig forutsetning for at vi skal fortsette å vokse. Vi vet at landsstyret tiltrer intensjonen, men vi er skeptisk til at forslaget skal gjennom en komité. En komité er et dyr med fire bakføtter. Dette vil koste, men det er en investering som vi må ta hvis skal få flere medlemmer, sa Joakim Haugen.

– Vi i fylkesstyret til SL Rogaland har spøkt med at forkortelsen NSB nå er ledig. Hva med å skifte navn til Norges Skole- og Barnehageforbund? sa delegaten Paul
Tellef Hødnebø, som vakte latter i landsmøtesalen.

– Å bytte navn tar tid og koster. Jeg vil påstå at SL har tatt mange steg framover de siste årene i å bli mer kjent. Gode og trygge tillitsvalgte er det viktigste og det som kan gjøre oss mer kjent, sa Henrik Breivik fra SL Troms.

– Hver og en av dere har et ansvar for å gå ut og være stolte av å være tillitsvalgt i SL. Du er viktig, du betyr fantastisk mye for dem som er medlemmer hos oss. Vi har en god og nær ledelse som gir oss god kursing, det er det du står for på arbeidsplassen som tillitsvalgt som betyr noe. Vi trenger ikke ny logo eller nytt navn, vi er Skolenes landsforbund, sa Morten Løland fra SL Rogaland.

– Vi i SL Finnmark er stolte over at SL er det eneste forbundet i LO som har navnet også på samisk i logoen (Skūvlla riikalihttu, journ anm.) Nytt navn vil bety åtte flere bokstaver på samisk (Skūvlla ja oahpaheaddji lihttū, journ.anm.), kanskje vi skal beholde navnet Skolenes landsforbund, sa Terje Tretnes fra SL Finnmark.

Landsmøtet gikk ikke inn for at Skolen es landsforbund skal få nytt navn og logo.

Tariffpolitikk

Tidligere forbundsleder Anne Finborud innledet til debatt om forbundets tariffpolitiske program. Hun mener SL-medlemmene må ta kampen på lærerværelset, overfor kolleger og venner for å styrke den sentrale lønnsdannelsen.

– Det er så mange krefter som truer det sentrale kollektive lønnssystemet vårt, sa Anne Finborud, og adresserte både Norsk Lektorlag og Akademikerne i så måte.

I 2016 fikk Akademikerne et nytt lønns- og forhandlingssystem i staten. Akademikernes avtale innebærer at forhandling om lønn ikke lenger skal skje sentralt for alle som jobber i staten. Denne utviklingen må ikke skje i kommunal sektor også. Her må LO bli en kamporganisasjon, mener Finborud.

– Sentrale og kollektive avtaler styrker arbeidsfellesskapet i offentlig sektor og hindrer at lønnsforskjellene øker, sa hun.

Norsk Lektorlag ønsker lokal lønnsdannelse. Frykten er at også Utdanningsforbundet og Unio vil følge etter.

– Det er et hav mellom oss og Lektor-laget i spørsmålet om lønnssystemet vårt. En individuell lønnsdannelse vil ødelegge både skolen og hele den offentlige sektor, mener Anne Finborud.

Landsmøtet vedtok å utnevne Anne Finborud til æresmedlem. Fra før er alle de tidligere forbundslederne æresmedlemmer: Sverre Worum, Gro Standnes og Stein Grøtting. De var alle til stede på landsmøtet.

Utdanningspolitikk

Tidligere nestleder Terje Moen innledet til debatt om utdanningspolitisk program.

– Vi er et solidarisk fagforbund. Vi i Rogaland mener miljøterapeutene må få hundre prosent ansettelse og skikkelig lønn, sa en av delegatene fra Rogaland.

– Dette er en arv fra HVPU-reformen og alle institusjonene som ble lagt ned i 1992. Da ansatte skolene ofte miljøterapeuter i samme arbeidstid som lærerne. Vi må våge å ta tak i dette. Dette er noe vi i fylkeslaget har jobbet med i snart 20 år, sa Per Rasmus Oftedal fra SL Rogaland om de utfordringene miljøterapeutene er satt til å løse i skolene.

Et omfattende forslag fra fylkeslaget om å bedre lønns- og arbeidsforholdene for miljøterapeutene fikk ikke støtte fra landsmøtet. Flere fryktet at det som lå på bordet kunne uthule avtaleverket til lærerne. Landsmøtet vedtok at SL skal ta initiativ til å drøfte saken videre med FO og Fagforbundet.

Lektorene i SL

– Kong Sverre talte Roma midt imot og ble bannlyst. Nå gjør jeg kanskje det samme, sa Hans Wendelbo fra SL Trøndelag. Han fyrte landsmøtet opp til debatt om lektor-enes plass i SL på bakgrunn av forslag om å likestille adjunkt med tillegg og lektorer – som har mastergrad – lønnsmessig når de har like mange studiepoeng.

– Det ligger en underkjenning av
lektorene her og en undertone av at vi ikke har bruk for lektorene. Vi må huske at flere og flere nyutdannede lærere nå har mastergrad. Vi skal ta godt imot dem og hjelpe dem, sa Wendelbo.

– Vi kan være for lektorer selv om vi mener lønna skal utjevnes, sa Mona
Forsbakk fra SL Nordland.

– Her lukter det konflikt mellom lektor-ene og allmennlærerne. Vi må ikke gå i den fella. Vi trenger begge – både mattehauene som bare underviser i matte på store skole og de som underviser i flere fag, sa Kjell Magne Iversen fra SL Finnmark.

– Dette er et vanskelig farvann, men det kan være 60 tusen kroner i forskjell selv om vi gjør samme jobb. Vi anerkjenner miljøterapeutene og den ånden vi må ta med oss fra dette landsmøtet er ikke polarisering og motsetninger, sa Rigmor Bjercke fra SL Trøndelag.

Landsmøtet vedtok et nytt punkt i tariffpolitisk program om at lik utdanningslengde skal gi lik lønn.

Kunnskapsministeren kom

Landsmøtet i Skolenes landsforbund fikk en perfekt avslutning, med sin «egen» kunnskapsminister, Tonje Brenna, på besøk. Tidligere på dagen besøkte hun også utdanningskonferansen til LO på Sørmarka. Blant gjestene på landsmøtet var også spesialrådgiver Unn Wahl Karlsen i forhandlingsavdelingen til KS. Hun overbrakte takk til Anne og Terje fra KS for godt og konstruktivt samarbeid og ønsker om fortsatt godt samarbeid med ny ledelse. Det ble sendt videohilsener på storskjerm i salen fra en rekke representanter for politiske partier, andre fagforbund og andre viktige samarbeidspartnere for SL.

24.11.2021