SIDSEL VALUM (tekst)

sidsel.valum@lomedia.no

– Vi har tenkt å plante noen bærbusker her, rips og stikkelsbær for eksempel, sier lærer Anne Cathrine Danielsen og peker på et område som i dag er gressplen.

På Tæruddalen skole i Lillestrøm har de fått 150.000 kroner av Økologisk Norge til oppstart av skolehage i skoleåret 2023–2024. Nå har Annikken Jøssund fra organisasjonen kommet for å gi råd om hvordan skolen kan bygge opp skolehagen.

Noe lærerne gjerne vil diskutere, er hva som bør plantes hvor i forhold til hvor det er mye lys eller mye skygge.

– Vi må få jord og etablere noen bed her når våren kommer. Det er ikke så mye jord her, så mitt spørsmål er om hvordan vi bør gjøre det og om vi bør ha opphøyde bed? Vi har også lyst til å ha en blomstereng her, sier Danielsen.

Uteskole og utekjøkken

Et 500 kvadratmeter stort område rundt skolen er avsatt til skolehagen. Her står det nå et lite drivhus som i forrige skoleår ble satt opp ved hjelp av lærlinger og ansatte ved Opplæringskontoret for tømrerfaget og Opplæringskontoret BTV (blikk, tak og ventilasjon).

På benker i den lille bua skal skolen så planter i februar som skal plantes ut til våren. Videre­gåendeelever som har i fordypning i betongfag, har støpt i betong fundamentet til drivhuset og en smijernsport. De har også støpt en utendørs sittegruppe i betong som skal brukes til uteskole.

Etter planen skal det være en bålpanne i midten av sittegruppen med et tak over. Elever i Vg1 som har hatt fordypning i anleggsmaskiner, har fjernet en lang hekk som sto langs skolebygningen og lagt heller. Dette skoleåret skal elever ved Skedsmo videregående skole hjelpe til med blant annet å støpe utekjøkken og benker langs veggen til skolen.

– Elevene på videregående hadde opplæring på maskinene samtidig som de jobba her, forteller Anne Cathrine Danielsen.

– Jeg har vært på mange grunnskoler som samarbeider med videregående skoler om skolehage. Men ikke så omfattende som dette, sier Annikken Jøssund.

Fagansvarlig for arbeidslivsfag Birger Aaserud har æren for det nære samarbeidet med Skedsmo videregående skole og opplæringskontorene. Også hans elever i arbeidslivsfag har bidratt til skolehagen med blant annet å støpe heller.

I år skal de lage et gjerde rundt splantekasser som det skal plantes ulike vekster i.

– Vi har veldig lyst på en urtespiral og et insekthotell, sier Marianne Borthen.

– Jeg vil gjerne at vi skal ha en sansehage. Det skal jeg søke om midler til, sier Anne Cathrine Danielsen.

Marianne Borthen, faglærer i ernæring, helse og miljøfag, forteller at hun skal ta med niende klasse ut og samle litt grønt, løv og pinner til hügelbed.

– Man kan også faktisk grave det ned. «Hügel» betyr «haug», sier Annikken Jøssund fra Økologisk Norge.

Hun forteller at man kan lage en slags grav på for eksempel to ganger en meter og legge en blanding av friskt og gammelt hageavfall i det. Ull og gammelt og råttent silofor og grovfor fra landbruket kan blandes i for å la det kompostere til jord på stedet.

– Man kan også legge et lag med toppjord på toppen og begynne å dyrke direkte. Jeg synes hügel er så genialt, og det er gøy å ha det med på kurs. I mange skolegårder er det ikke så mye jord, men man har ofte løv og pinner, sier ­Jøssund.

Skal brukes i mange fag

Planen er at skolehagen skal brukes i undervisningen i mange fag. Ikke bare i mat og helse og naturfag, men også i spesialundervisning, matte og språkfag. Tæruddalen skole ønsker også å invitere barnehager og barneskoler i nærområdet til å gjøre bruk av skolehagen og den planlagte uteskolen.

I lærernes planleggingsuke rett før skolestart har skolehagen vært et tema. Anne Cathrine Danielsen forteller at alle lærerne har kommet med forslag til hvordan de kan bruke skolehagen i sine fag.

– De kom med utrolig mange gode ideer. Mitt mål er at alle lærerne i løpet av dette skoleåret på en eller annen måte har inkludert skolehagen i sin undervisning, sier Danielsen.

– På tiende trinn har vi tenkt at alle 140 elever skal få hver sin plante. Jeg skal kjøpe inn jord og frø. Alle skal få hvert sitt frø og så skal vi så neste uke. Vi skal se om vi klarer å holde liv i dem over vinteren, sier Marianne Borthen.

– Målet er at vi har noe å plante ut til våren.