sidsel.valum@lomedia.no
En av de første skolehagene i hovedstaden ble anlagt for 25 gutter på Kristianias vestkant av Marie Jørstad i 1906. Inspirert av et tysk skrift om hagebruk som opplæringsarena for barn, sparte hun i over 20 år opp egne penger til en skolehage. Tomta på seks mål fikk hun disponere gratis av en av byens godseiere.
De første skolehagene og kolonihagene i byene sprang ut av en beredskapstanke og selvbergingsfilosofi som en av landets eldste organisasjoner, Det Kongelige Selskap for Norges Vel, sto i spissen for. De ble etablert i 1809 mens det herjet krig og uro i Europa.
På denne tida var det først og fremst rikfolk og aristokrater som interesserte seg for hagevekster.
Det vokste fram en skolehagebevegelse rundt 1900, i kjølvannet av framveksten av skolehager i Europa på slutten av 1800-tallet. Det skjedde i nær sammenheng med arbeidet for å utbre hagebruk i Norge.
Norges Vel bevilget penger til folkeskolelærere som engasjerte seg i skolehager og tok initiativ til at folkeskolene fikk egne skolehager.
Formannskapet i Kristiania vedtok i 1909 at cirka 50 dekar på Sagene skulle brukes til skolehager for skoler i indre by, og andre kommuner fulgte snart etter. Geitmyra skolehage er fortsatt landets største skolehage.
Norges Vel laget veiledninger om dyrking og bruk av kjøkkenvekster som kål, kålrot og purre. Selskabet Havedyrkningens Venner, forløperen til Det Norske Hageselskap, ble stiftet i 1884 og delte ut frø, planter, podekvister, frukttrær og bærbusker til sine medlemmer. Blant dem var det mange lærere som anla såkalte «lærerhager» ved mange skoler.
Norsk Skolehageforbund ble stiftet i 1911 som et datterselskap av Hageselskapet. Forbundet fikk i 1929 igjennom at hagebruk ble obligatorisk fag ved lærerskolene. Det var obligatoriske kurs i noen år etter det.
I læreplanen Mønsterplan for grunnskolen av 1974 var hagebruk og plantestell tatt med.
I 1984 hadde 80 av 88 grunnskoler i Oslo skolehage. Rundt ti år senere lå så godt som all aktivitet nede. Interessen har siden økt i hele landet, ikke minst som resultat av den grønne bølgen. Fra 1993 har skolehagene i Oslo igjen mottatt kommunalt tilskudd.
Kilder: Gartneriet: Bygdø kongsgård (2019), Ut i det grønne. Oslo kommunale skolehager 75 år (1985), Norsk biografisk leksikon, Oslo byleksikon, Skolehagen
som læringsarena.
Universitetsforlaget (2023).
Der gis ikke noget sundere arbeide for en, end havearbeide, i jorden begraver man all nervøsitet. For barna er intet så oppdragende som at arbeide med jorden. Marie Jørstad i Dagbladet 5. april 1909
