sidsel.valum@lomedia.no, ole@lomedia.no
– Skolehager er ikke i læreplanen. Men sett med mine briller står det skolehage mellom linjene, sier Annikken Jøssund.
Hun er prosjektleder for Økologisk Norges skolehageprosjekt «Dyrk framtida – flere skolehager i Norge». Gjennom dette prosjektet kan skoler som har lyst til å starte egne skolehager, få hjelp og økonomisk støtte.
– Mange skoler sier at de kan dra ned målsettingene i den overordna delen av læreplanverket til noe håndgripelig i skolehagen, sier hun.
Leder: Annikken Jøssund, prosjektleder for Dyrk framtida - flere skolehager i Norge. Hun er adjunkt med opprykk og har blant annet undervist på Geitmyra matkultursenter, som ligger i Norges største skolehage.
Ole Palmstrøm
Skolehager og beredskap
I Norge har skolehagene historisk vært viktige for matforsyningen og kostholdet i år med krig og økonomiske nedgangstider.
– Kanskje gjør verdenssituasjonen at tida er mer moden for å snakke om skolehager også i et beredskapsperspektiv. Og det handler ikke bare om maten vi kan produsere i skolehagene, men vel så mye om kunnskapen om hvordan man gjør det, sier Jøssund.
Hun understreker at skolehager er noe større enn det konkrete prosjektet i Økologisk Norge.
– Det er mange som av ulike grunner støtter skolehagene, i alt fra statsforvaltere til fylkeskommuner.
Økologisk Norge har stor pågang fra skoler for å bli med i prosjektet. Jøssund forteller at søknadene ble færre under koronapandemien.
– Vi var litt redde for at det ikke ville være flere igjen som ville søke etter det, men det blir stadig flere søknader. Vi får søknader fra cirka 50 skoler hvert år om å bli med, sier hun.
Annikken Jøssund er prosjektleder for Dyrk framtida - flere skolehager i Norge. Her sammen med prosjektmedarbeiderne i gruppa. Fra venstre: Annikken Jøssund, Marthe Norderhaug, Steffen Kirkebæk og Kirsten Marthinsen.
Ole Palmstrøm
Gir økonomisk støtte til skolehager
Skolene som er med i prosjektet ligger i et stort geografisk område.
– De 41 elevene på oppvekstsenteret i Vinje besøker kanskje gården til en av foreldrene, eller de slakter elg i skoletiden. Marienlyst skole i Oslo har tusen elever og skal få til en skolehage på sin måte. Det er store forskjeller på hva skolene trenger, sier Jøssund.
I tillegg til økonomisk støtte får lærere og andre skoleansatte tilbud om kursing, skolebesøk, undervisningsmateriell, nettverksaktiviteter og lokale nettverksmøter.
Økologisk Norge tilbyr undervisningsressurser på sine nettsider, og har laget en håndbok om hvordan man kan starte skolehage. Nylig har de også laget en dyrkebok for barn og unge som det skal lages undervisningsopplegg til.
– Den er hovedsakelig for 6. trinn, men kan brukes alle veier, sier Annikken Jøssund.
Oppgangstid for skolehager
Flere kommuner i landet, som for eksempel Asker, Kongsberg og Lørenskog, har opprettet egne stillinger for å hjelpe skolene med å etablere og drive skolehager. Mange kommuner har laget sine egne urbane landbruksstrategier etter at regjeringen i 2021 lanserte en strategi for urbant landbruk.
– Den har et eget kapittel om skolehager. Det gir et mandat til å jobbe med skolehage mer lokalt, sier Jøssund.
I Oslo kommune er skolehagen en del av den nasjonale satsingen Den naturlige skolesekken. Oslo kommune har også ansatt egne skolehagepedagoger.
Annikken Jøssund forteller at flere skoler som har deltatt i prosjektet til Økologisk Norge har funnet ressurser til å opprette egne skolehagestillinger.
– Jeg tror det må til for at det skal fungere over tid.
«Dyrk framtida – flere skolehager i Norge»
Et prosjekt i regi av
Økologisk Norge, Startet i 2020 med støtte fra Sparebankstiftelsen DNB
Fire av de 19 ansatte ved Økologisk Norge i Oslo jobber med prosjektet
Ved starten av skoleåret 2024–2025 har 55 skoler på Østlandet fått støtte på 150.000 kroner hver, og veiledning gjennom prosjektet til å starte skolehager
Samarbeidsskolene er grunnskoler fra 1. til 10. trinn
Alle skolene ligger på Østlandet og omfatter blant annet Oppland, Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus
