Det begynner med blyant og kanskje skriver du bare ditt eget navn eller et hjerte eller kanskje Liverpool. Sånn at pulten blir din. Du flytter inn, liksom. Så plutselig oppdager du at i løpet av den siste naturfagstimen har du krusedulla fram et eller annet mens du ikke orka å følge med. Og det blei ganske fint.

Etter høstferien kommer de første skribleriene med tusj. Stort, sånn at det synes for de andre. Du går over Liverpool en gang til og bruker god tid på å få til ørn i profil. Noen elever driver det aldri lenger enn hit.

De litt tøffere lager sirlig et sitat i høyre hjørne – noe fra en sang eller bare helt enkelt Sigma. Homo. Ginger. Party on, Wayne.

De mest progressive lærerne flytter rundt på elevene. Noen ukentlig, faktisk. Sånn at elevene ikke skal gro for mye fast i en posisjon i klasserommet – foran, på vindusrekka eller ved døra. Først ut når det ringer-plassen, liksom.

Det intensiverer bare skribleriene. For da må du jo stadig si fra. Her bor jeg, dette er meg, det er her jeg bedriver mitt skoleliv – ek hlewagastiR.

Pikkene dukker ikke opp før etter jul. De er ikke spesielt sirlige eller humoristiske, mest en slags registrering av at man nå har blitt så mye mer tenåring at man veit hvordan de greiene ser ut.

Rundt påske kommer «stygge ord», som læreren kaller det.

Det våres og de aller mest avanserte får ikke lenger noe ut av skriblerier og henter fram nye verktøy.

Passerspissen er lang og heftig. Bruker du mye kraft og jobber sakte nok, klarer du å rispe deg ned i mange ulike pultoverflater. Noen ganger kolliderer den med fibrene i materialet eller hva det er som skjer, så det blir ikke så elegant. Liverpolørna er for komplisert. Så det blir mest dype streker hit og dit. Og kanskje noen enda litt dypere hull du kan pirke pultkjøtt ut fra.

Tentamen er perfekt. Alle sitter langt fra hverandre og er helt stille. Ingen lærerprat som forstyrrer. Du oppdager at lighter funker skikkelig bra på selve pultkanten. Det er lettest å brenne seg inn på den kanten som vender mot deg sjøl. Vekk fra læreren. Får du først fyr, lukter det alvor. Skikkelig bumerke.

Siste time før hver skoleferie deler læreren ut vaskemiddel og skrubb og hansker og alle skal vaske den pulten de sitter på akkurat den dagen. Spiller ingen rolle om du veit at det er Fredrik som har skrivi FUCK med sprittusj. Det blir din jobb å få det vekk. Og når alle pultene er skriblefrie, og de med for tydelige merker fra passer eller lighter bæres ned i kjelleren, får klassen slippe tidligere, som takk for at de gjør jobben man ikke lenger kan betale reinholderne for i løpet av året. Premien er det beste som finnes – fri. Elevene vinner noen minutter ekstra ferie. Som de fleste likevel må bruke på å vente på skolebussen. Læreren får litt lengre kaffepause. Vinn vinn. Den pedagogiske grunntanken er kanskje at det kan utvikles en intern anti­skriblejustis før neste ferie. Så vaskestunden går fortere og vente-på-siste-skolebusstunden blir enda litt lenger.

Tiril B. Bjørkvold

iskolen@lomedia.no